TV2`s Våre kjære – tanke vekkende… «min kjære Daniel»

10/10/2013

«made in heaven» Hadde det stått i nakken din om det hadde vært en… Daniel Melkersen du er min helt 🙂

Her stresser jeg med klær, sko og sminke til helgens SDDLive. Løper opp og ned og føler tiden ikke strekker til. Levert unger til mine foreldre og jeg er alene hjemme. Ferdig ryddet og alt er egentlig på stell. Men fordi er jeg stressa med hvilken kjole skal jeg ha på – håret sånn og sånn osv… Sånn jente ting 🙂 Jeg liker å rydde alt i huset før jeg er borte – helst vaske alle klær og gulv så det er perfekt når jeg kommer hjem igjen.
Det er da jeg står midt opp i golv vasken jeg får øye på tv`n og blir oppmerksom på programmet ”Våre kjære” på tv2. Jeg hører litt på mens jeg forsetter med mitt. Da kommer det en setning som slår meg midt i magen…” Det er så utrolig slitsomt å ta vare på en rundt deg – det er tungt, men har jeg noe valg?” Da ble det bare stopp… jeg måtte sette meg med og se på tv`n. Ville egentlig ikke, men ble bare drevet mot denne dokumentaren. Jeg fikk helt vondt av de to jentene som hjalp sine fedre med alzheimers og veien mot å bli bare verre og verre.
Jeg kjenner ikke til denne sykdommen så kan ikke uttale meg om den, men det fikk meg til å tenke på meg og ikke minst mine. De rundt meg! Huff dette er tungt å skrive… tårene presser på sånn at jeg nesten ikke klarer å se – det blir stopp!

Det blir stopp leeenge…

En time sitter jeg på golvet ved vaskebøtta og gråter. Gråter høyt og klarer ikke slutte. Herregud for en ekkel følelse det er å vite at jeg har vært en sånn byrde for Daniel, ungene mine, mamma, pappa og søstrene mine. Alt har snurret rundt meg i flere mnd, år. Alt de har måttet ofret for min del. Bare så jeg skulle ha det bra. Satt hele sine liv på vent. Utsatt udanning, takket nei til jobbtilbud og vært alene med ansvaret. Jeg klarer ikke ta det innover meg – det blir for mye. Jeg må bare gå i dusjen og ”koble” av. Det bruker å hjelpe… det gjør det ikke nå. Jeg har ikke føtter til å bære meg, jeg sklir sakte ned på golvet. Her sitter jeg naken og gråter over mine aller beste. Min elskede mann og barn Uten deg og familien min har ikke dette gått så bra – det er så sikkert. Alle som er så heldig å være din venn vet at du er en man kan stole på. Du er ikke så utadvent som meg, du liker deg best på fisketur og drømmen din er å dra på fisketur i flere uker – helst alene men sikkert med Eirik 🙂 Håper du/dere kan få til det en dag. Det fortjener du! Jeg unner deg alt godt og vil med dette innlegget på bloggen fortelle alle som opplever sykdom i familien… respekt til alle pårørende. Jeg sier det igjen jeg er glad jeg er syk og ikke den på siden. Jeg tror ikke jeg hadde vært like flink som pårørende, jeg tåler smerte, men tåler dårlig å se på noen har det vondt…
Som du bestandig sier til meg…

an-magritt 2

DET GÅR BRA – DET GÅR BRA 🙂 Love U 4 ever 🙂

Takk for du er den du er – Jeg er ingenting uten deg…

Takk for at du er raus med meg når jeg trenger din oppmerksomhet…

Takk for at du holder ut med meg…

Takk for at du står som et fjell når det stormer som mest…

Takk for at du har ofret alt og mer for meg og ungene…

Takk for at du er tålmodig og vil alle godt…

Takk for at du er far til mine barn…

Takk for at du sa ja til meg 3.mai 2008…

Takk for at du gir meg rom til å reise og ta igjen det tapte etter alle mnd år på sykehus…

Takk for at du tar meg for den jeg er…

Jeg håper du vil bli gammel med meg? – det er i alle fall min drøm… Jeg klarer meg ikke uten deg…

Husker du? – sangen vår fra bryllupet