Reaching out…

10/09/2016

14600791_10153812682006022_107955728_o

Fantastiske dager i Bucuresti Romania. Du lurer sikkert på hva jeg har gjort i Romania? Jeg fikk en hyggelig forespørsel om jeg kunne være deres hovedinnslag på en fagkonferanse de skulle ha som gikk over flere dager. Dette er faktisk ikke første gang de har prøvd å få tak i meg. Faktisk tredje gangen de har forsøkt å legge det til en dato det passer meg. Jeg måtte ha gjort inntrykk i Krakow da de satt i salen og hørte på meg. Fantastisk morsomt å kunne se hvor stor forskjell min historie gjør. Det er en stor ære å kunne holde foredrag for 200 leger, fin blanding av kirurger og overleger. Er faktisk helt overveldet over at de vil høre på lille meg.  Mange kommer bort til meg etterpå, skryter av meg, stiller spørsmål og ønsker meg gjerne til deres sykehus og videre samarbeid. Heilt vilt. Jeg er faktisk meget stolt over det jeg har utrettet fordi nå er det ikke bare mennesker i samme situasjonen eller lignende som ønsker foredraget mitt. Nå vil fagfolkene også lære, høre og samarbeide for en bedre fremtid for oss med IBD. Dette er stort altså. Klarer egentlig ikke å beskrive med ord hvor stort dette føles.

14572544_10153812682051022_1539303088_o

14551073_10153812682046022_1751072076_o

14572074_10153812692386022_902277145_o

14536690_10153812692371022_708641862_o

— Make a difference — 🙂 www.ingridanette.com 🙂

14572518_10153812682016022_384703723_o

14572099_10153812681991022_1284876031_o

Etter foredraget «This is my story» ble det helt stille i salen. Legene hadde mulighet til å stille spørsmål der og da. Ingen klarte det. Ikke ett øye var tørt! Da en Professor skulle takke meg og rose meg for det jeg gjør, skjedde det ingen trodde skulle skje. Han klarte ikke holde tilbake tårene og han lot de bare renne. Det gjorde meg så glad, men fikk samtidig litt vondt i meg for hans del. Jeg ble også rørt som dere ser på bildet over. Det gjorde godt å kunne gå til han å gi han en bamseklem. Han ønsket å få boken min på alle sykehusene i Romania! En empatisk og høyt respektert skikkelse i legemiljøet her…det kom godt frem at dette var en mange såg opp til. Det er ikke vanskelig å forstå… 🙂 #ydmykogstolt

14550587_10153812681996022_1795539537_o

14599896_10153812694106022_84800415_o

14550717_10153812694136022_2033954210_o

Ett bilde, to bilder, tre bilder…så skulle alle ta bilde av Crohnprinsesse Ingrid…hehe litt morsomt også 🙂 Iallefall for meg 🙂 Flotte rause sykepleiere her på dag to 🙂 Godt vi hadde tid til å snakke i pausene og under maten. Da kom de gode samtalene og spørsmålene. Og ikke minst de nye oppdragene ble bestemt 🙂

14572039_10153812694131022_1410707566_o

14614221_10153812694066022_1976276718_o

14599639_10153812694101022_762400991_o

Etter en svært vellykket og givende helg i Bucuresti var tiden inne for hjemreise. Hodet mitt var fullt av inntrykk og tanker fra begivenhetene der nede og jeg var egentlig rimelig klar for å komme meg hjem og flate ut på sofaen. Kjente godt at den siste tid begivenheter hadde begynt å tære på.  Lite ante jeg om det som var i vente. Mens jeg satt på do på flyplassen i Frankfurt ringte telefonen. Ukjent nummer, men følte jeg måtte svare, det kunne jo være noe viktig. Å det var det jo… Det var magasinet Tara i den andre enden. ”Du er en av 6 finalister til årets modigste kvinne 2016”.  Noen hadde nominert meg, eller som hun sa mange hadde nominert meg blant flere hundre kandidater. Jeg ble helt slått i bakken. WOW – sykt stolt. Bare det å bli nominert er en ære. Vi er 6 ulike kvinner med ulike historier, men en ting har vi til felles og det er at juryen har sett på oss som verdige kandidater og det vil jeg si er rimelig kult. Jeg er stolt som en hane av å være i et så godt selskap. Det blir avslørt neste uke J Så det er verdt å følge med på bloggen nå fremover. Jeg kommer også til å legge ut masse om hvor foredrag og andre spennende ting vil skje.

Her satt jeg da med trusa på anklene å snakket med sjefen i TARA. Tårene presse på – jeg kjempet imot!  Omstendighetene gjorde at det ble en relativt kort samtale, men vi fikk avtalt ett møte noen dager senere til et stort intervju. Da jeg la på kom tårene, jeg begynte å strigråte.  Prøvde fortvilt å holde den berømte masken, men klarte det ikke. Jeg gjør en forskjell og den jobben jeg har jobbet så hardt med nå i mange år holder på å betale seg. Jeg er i ekstase, det skjer masse med intervjuer, foredrag og tv- opptredener at jeg nesten glemmer at jeg akkurat har gitt ut en bok… hehe 😉 Plutselig hører jeg en dame banke på dodøren min og spør meg – er du OK, kan jeg hjelpe deg med noe? Hun hørte at jeg gråt. Jeg bare sa, nei dette er gledes tårer, sikker sier hun på den andre siden. JA sikker, tusen takk for at du bryr deg sier jeg. Hun sender under papir under til meg, jeg blir jo rørt bare av det jeg da. Når jeg får samlet meg og kommer ut fra doen får vasket hendene står det en dame der og ser på meg. Kommer bort til meg og gir meg en klem. Hun ser på meg og sier du må være en fantastisk dame. Som jeg sier det finnes engler overalt. Det var akkurat det jeg trengte da og denne damen så meg og følte meg. #jentersomheierpåjenter Jeg ba henne om å se på bloggen min og ga henne kortet mitt. Herlig dame, og et magisk øyeblikk. Er slike møter tilfeldige eller er de ”ment to be”?

Boken som kom på bestselger lista som nr 1 etter 4 dager i salg J ”Smil gjennom tårer” er og blir en viktig brikke i jobben videre for meg. Den må ut på engelsk rimelig fort. Den selger meget godt i Norge, men det er nå sånn at det finnes ett språk vi i verden kan kommunisere på det er EngelskJ Dette er bare starten, gleder meg til fortsettelsen. Det er mye spennende pågang og gud som jeg gleder meg til å fortelle dere om det… meeeen frem til da får dere glede dere over det jeg nå har delt med dere. Se på FB og IG kontoene mine der har jeg sendt direkte fra Romania og bilder fra turen. Henger litt på etterskudd her på bloggen det vil jeg beklage til dere faste lesere, men prøv å ha litt forståelse. Jeg har masse baller i luften, hus, barn og ikke minst en mage som ikke spiller på lag med meg fortiden. Skal på sykehuset i morgen på nok en kontroll. Hva kan jeg si, livet med Crohn er opp- og nedturer og bryr seg lite om livet ellers smiler til deg, den lever sitt eget lille liv. Kunsten er bare ikke la den styre livet dit! Jeg er Ingrid og jeg er ikke sykdommen min! Jeg har bare blitt tildelt en ekstra byrde som jeg må lære meg å leve med ikke imot! Husk det og du vil leve mye bedre både med deg selv og med sykdommen…

Legg igjen en kommentar eller en klem – trenger det i disse tider 🙂 TAKK DERE ER SOM GULL 🙂 Deling er også en ting jeg setter stor pris på, noe dere er ufattelig flink til. Blogges snart igjen. Husk å kjøp boken min da… Kan ikke la Jens ta 1 plassen fra meg… 🙂 #smilgjennomtårer #gyldendal #ibd #crohn #bethedifference