Minnetalen min…

01/26/2016

Steinar Gøril og Ingrid

Kjære snille gode bestefar – Mr TAMBAR –HELTEN MIN…

Den 11.januar fikk himmelen en stjerne. Den fineste av dæm alle. Men æ veit du sjer på oss fra ein eller anna plass. Sånn at vi tar vare på hu bestemor og han Stein Morten – gullan dine!
Det bevist du te mæ når æ satt heime i stua mi i går kveld og skull reinskriv minnetalen te i dag. Plutselig kom det ei marihøne nedover kvitskjorta mi, og satt sæ på arket. Akkurat der æ hadde skrevet navne ditt.
Dåkker tenke sikkert ikke over det, men overalt i heim te bestemor og bestefar finnes det marihøne. Det bringe lykke har a bestemor Målfrid alltid sagt.
Når a bestemor satt å venta på å få træff han pappa for første gang. Dæm vai vei for å hent hjem sin kjære og etterlengtede sønn. Hu hadde ein pakke med beibikleia på fange. Og plutselig krøp det ei marihøne over pakken. Marihøna har siden den dagen vært et symbol på demmers største glede i livet. Å få bli mor og far til min pappa Stein Morten. Marihøna som besøkt mæ i går veit æ va dæ bestefar, som vist mæ at han alltid vil vårrå med mæ. Æ love dæ at æ ska pass på bestemor Målfrid og pappa så godt æ kan.
Du hadd verdens beste oppvekst du pappa, i et hjem fylt av kjærlighet. Et hjem kor døra alltid va åpen, for alle. Dåkk gjorde aldri forskjell på folk. Har fått hørt fra ”butikkongan” i Gudå at dæm va litt sjarlu på dæ fordi du hadde så flotte og rause foreldre. Du va enebarn og fikk stor oppmersomhet, og hu bestemor har fortalt mæat da du fikk spørsmålet om du villa ha ei lillesøster… så va svaret blankt NEI! 🙂 Da blei det sånn…
Der kan vi vel sei at karma slo inn da du som voksen fikk fire jenter, som på kvar sin måte hi laga my støy og hodebry te dæ. 🙂
Idrettshjerte ja det hadde du bestefar. Ikke så reint lite ett heller. Du va med mæ på ALT. Håndball, fotball, ski, friidrett, you name it… Huske så godt den håndballkampen der du ramla ned fra tribunen i det du ropa ”skjøt Ingrid – SKJØØØØØØØØT”. Va jo ikke det at æ va nært måle heller, men æ snappa ball`n og rushet oppover. Æ va vel ca ved midtbanen når kom deisanes inn på banen. All vest kæm du va. Han lille mannen med det store hjertet. Du va goheita sjøl. Æ e evigtakknemlig for alt du har lært mæ. Du har vist vei – at om æ kjæmpe hardt nok klare æ det æ vil.
Dåkker har gjort en god jobb du og bestemor, fordi æ har verdens snilleste pappa. De gode verdian og rausheta dåkkers ska æ ta med mæ videre. Og æ ska ære dett minne med å prøv å vårrå et like raust menneske som du og bestemor.
Elias, Tuva og Vilde har mista en fantastisk oldefar, men æ sjer daglig rausheta og goheita di i dæm. Vi kjæm alltid te å bær med oss i vårres hjerta, og i heimen vårres på Stjørdal e det alltid liv og røre. Åpne dører og masse nabo onga på besøk. En koslig heim fylt med kjærlighet. Akkurat sånn som dåkk hi lært mæ.

jul

Gla ti dæ bestefar Steinar, du vil aldri bli glømt.