Hvordan har jeg det egentlig…

11/24/2016

Mange lurer på hvordan jeg har det etter operasjonen. Jeg måtte være tro mot eget motto ”brutalt ærlig og usminket” si at det går ikke så bra. Operasjonen er vellykket i den form at det finnes ikke infeksjoner eller tegn til det. Jeg gror pent og det er sydd sikkelig pent. Det er gjort bra arbeid på Aleris av en dyktig mannlig lege. Vi hadde flere konsultasjoner i forkant av denne operasjonen og jeg var klar over at det enten kunne bli vellykket etter den her operasjonen eller at jeg måtte ta det i to omganger. Dessverre må jeg innse at jeg må inn en gang til. Og det er tungt å psyke seg opp til, ikke for at jeg er redd. Men jeg er så møkk lei situasjonen min.

sofaen-nov-16-a

sofaen-nov-16-b

Jeg føler ALDRI jeg og familien får ro. Når skal det bli rolig rundt meg liksom. Jeg vil trene, dra på svømming og klatre sammen med ungene mine uten å være avhengig av andre mennesker. Nå er jeg krokrygget, slapp, kort lunte grunnet smerter og sover mye. Vi med Crohn blir til tider slått helt ut av sykdommen. Jeg sover mye men dårlig – aldri utkvilt liksom. Kroppen bruker alle krefter og energi på at såret skal gro og at jeg skal komme meg. Jeg gjør det jeg kan. Jeg går trapper, beveger meg etter avtale med lege. Altså ett steg av gangen. Spiser og drikker selv om jeg overhodet ikke har matlyst. Men dette kan jeg dessverre alt for godt, om jeg ikke gjør de riktige tingene utsettes groprossesen og det er ikke aktuelt. Så her handler det om å være kreativ å finne på mat og drikke som frister. Trenger ikke være mye som skal til for at det ser mer fristende ut. Isbiter og sugerør i ett vinglass gjør at ernæringsdrikker ikke blir så kvalmende og du ”lurer” hjernen på at dette er jo ikke så jævlig å drikke… ja sånn er dagene nå. Det går tregt men fremover for så gå under kniven igjen…

sofaen-nov-16-c

sofaen-nov-16-d

Forstår ikke de som blogger mange ganger om dagen og er kronisk syk jeg. Det tar sånn på dette at når jeg er syk er jeg helt ute av drift. Dette korte innlegget har jeg brukt tre dager på. Har sikkerts sovnet ved dataen på fanget nå over 10 ganger.

Men jeg får så mange tilbakemeldinger og spørsmål fra dere der ute om hvordan det går så jeg føler jeg har et ansvar ovenfor dere som leser trofast bloggen min. Tusen takk jeg er så glad i dere alle sammen. Uten dere hadde jeg aldri orket å brukt så mye tid på dette. Dere gjør meg til ett bedre menneske og dere er med på å gi meg styrke og mot til å kjempe på videre… Jobben min er ikke over fordi om jeg ligger litt nede innimellom. Men sånn er denne sykdommen, med meg til jeg dør.

m10

Dere betyr så mye for meg – glem aldri det…

Legg igjen ett hint om at du er innom – det varmer alltid… <3 TAKK TAKK <3