(H)jernetrim…

05/15/2015

Trening for kropp og sjel… 🙂

De som kjenner min forhistorie vet at jeg har vært mye syk siden jeg var 15-16 år. For nye lesere som ønsker å lese mer om dette anbefaler jeg de å ta en titt på bloggen min og da spesielt ”min historie” del 1-10.
I perioder betyr dette mye smerter og jeg står da på relativt tung medisinering med påfølgende bivirkninger. Noen ganger hjelper ikke medisinene og da må jeg legges inn på sykehus uten å vite så mye om hvor langvarig det kommer til å bli eller om jeg må operere. Kanskje må jeg gjennom flere inngrep. Kanskje blir jeg liggende fastlenket til en sykehusseng i ni måneder, NI MÅNEDER. Ja det har faktisk skjedd!!! Jeg har blitt operert godt over 30 ganger i magen.
Hva gjør du da? Livet ditt kollapser som et korthus. Framtiden din ser med ett veldig dyster ut og du må tenke nytt. Livet handler ikke lenger om familie, venner, trening, eller andre ting som mange tar som en selvfølge i hverdagen. Livet handler plutselig om å overleve og komme seg ut av smertehælvetet uten å miste forstanden. Det eneste du vet er at du må være tøff, være sterk og stå i det i håpet om at det kommer lysere tider og at den ”normale” hverdagen er noe du også kan være så privilegert å få ta del i.
Når du gang etter gang blir operert i magen er det ganske heftige fysiologiske inngrep som blir gjort. Hvert inngrep er en stor prøvelse og en tung belastning for kroppen. Og hver gang venter en lang rekonvalesensperiode og påfølgende opptrening for å komme tilbake til livet. Det er imidlertid slik at det tar mange uker før du kan trene hardt igjen. Jeg har ofte vært langt nede og da er det hardt å komme seg på bena igjen. En ting er det fysiske men det å komme seg psykisk kan være minst like tøft. Det å slippe taket i det som har vært og tørre å begynne å se opp og fremover kan sitte langt inne. Men en ting er klinkende klart og det er at mye mellom ørene. Alle klarer om de vil og har styrke!
Jeg har opplevd å bli operert og alt har tilsynelatende sett ut til å ha gått bra. Vært i full gang med opptrening og formpilen har pekt oppover og jeg har etter hvert blitt klar for å trene ordentlig…..så skjer det som ikke skal skje. Uten forvarsel oppstår det komplikasjoner jeg blir slått i bakken av ny operasjon, infeksjoner og medisiner! Det er så jævlig ”tussi” (tungt for den som ikke kan trøndersk) som vi ser i Trøndelag å motivere seg til å komme i gang etter sykehusopphold. Det første er å komme seg opp av senga – sitte på kanten og legge seg igjen! Så opp av senga, så stå, så gå en meter, osv…
Det er der hodet må være med og legger du en plan allerede for slike uventede hendelser så har du et godt utgangspunkt for å mestre motgangen! Jeg mener selv at mye av hemmeligheten ligger i dette – jeg gir meg ALDRI. Jeg er en fighter og liker IKKE å tape… JEG NEKTER Å TAPE!
Jeg har kjempet mang en kamp mot de negative tankene – motivert meg, trent meg opp fra ”Rock Bottom” etter nok en nedtur. Når du ikke rekker å komme deg på føttene fra første operasjon før du må igjennom en ny – da er det beintøft psykisk. Det er da fighteren i meg har våknet. Jeg tenker også at det er bestandig noen som har det verre enn meg. Så jeg må bare tenke positivt og knalle på. Jeg lå 9 mnd på sykehus i 2010-2011. Det er der det tøffeste jeg noen gang jeg har vært med på. Jeg har 3 barn og født tvillinger, det er ”piece of cake” i forhold til dette. Jeg har så til de grader opplevd motgang og kommet meg opp igjen. Hver gang!
Når du ligger så lenge i strekk på sykehus skulle man tro man fikk en form for opptreningsprogram/ernæringsoppfølging… men nei da det var ingenting. Du er så sliten og nedbrutt at kroppen ikke orker tanken på verken mat eller trening. Hva om det hadde vært obligatorisk med dette også etter et så langt opphold på sykehus i Norge. De har jo et opplegg på medisinbruk men dette…. INGENTING! Det må du finne ut selv. Jeg synes at det er alt for lite fokus på denne type problemstilling…. Er du tynn da er det da bare å spise, ikke sant?

iahm
Jeg har en stor lidenskap for håndball og fotball og hadde store drømmer om å nå langt på handballbanen. Men sykdommen satte en stopper for mine ambisjoner og da begynte jeg med løping og saltimer på treningstudio som treningsform. Men jeg har ALDRI ALDRI ALDRI tenkt tanken på styrketrening. Hvorfor? Jo fordi jeg har vært redd for å bli ”stor”… Jeg ønsket jo ikke å få svære bulende muskler. Så en dag sa mannen min til meg. ”Du MÅ begynne å trene styrke”. Han hadde da som pårørende (mens jeg låg på sykehuset i 9 mnd) begynt med dette. Han sa til meg at uten styrketreningen hadde han ikke klart å komme igjennom denne perioden som pårørende. Han fortalte at han brukte treningen aktivt som terapi etter at han hadde vært hos psykolog og funnet ut at samtale med psykologen ikke hjalp en dritt. I tilegg til at han var nedkjørt psykisk slet han også med matlysten og hadde gått ned 10 kilo. Var bare en skygge av seg selv.
Gjennom treningen fikk han brukt hele kroppen skikkelig og kjente etter øktene at de høye skuldrene og de vonde tankene var lenger borte enn tidligere. Det var noe med det å få pushet kroppen skikkelig som ga han en følelse av velvære. Matlysten kom gradvis tilbake og etter hvert begynte han å komme tilbake til sitt gamle jeg, både fysisk og psykisk. Han fikk i tilegg mye god kostholdsveiledning på treningssentret og gjennom egne undersøkelser. Hurtigmaten i bilen på veien til sykehuset ble kuttet ut til fordel for ordentlig kost i form av proteinrike måltider med minst mulig ferdigfabrikater. I tilegg ble treningssenteret ble også en fin arena å få sosialisert seg på imellom alle besøkene hos meg på sykehuset. Han hadde etter hvert også fått mye råd og veiledning ift styrketrening og kunne fortelle meg det at frykten min for å få store bulende muskler var ubegrunnet.
Når jeg tenkte meg om så måtte det jo ligge noe i begrepet ”kroppsbygging”. Gjennom styrketrening kan man jobbe aktivt med muskelgrupper man ønsker å bli sterkere i eller som man kanskje har problemer med. Dette kan for eksempel være folk som sliter med ryggrelaterte plager. De vil ha stort utbytte av å trene ulike styrkeøvelser for ryggen men det forutsetter at man har god veiledning ift øvelser og utførelse av disse.
Jeg startet derfor aktivt å trene styrke etter siste runde på sykehuset ” de 9 mnd” og da hadde jeg lite muskelmasse igjen… Jeg såg ikke ut for å si det mildt. Jeg var tynn som et beinrangel, slapp og måtte trene meg opp fra scratch. Jeg startet med å gå, etter hvert lengre og lengre turer, så lange sykkelturer. Når jeg etter hvert følte meg sterk nok gikk jeg i gang med styrketrening. Hadde aldri trodd jeg skulle si dette – men styrketrening er både artig og effektivt. Har med hånden på hjertet aldri vært i så god form som jeg føler meg nå. Jeg kombinerer styrke og utholdenhetstrening. For meg er dette helt topp og jeg kunne med det blotte øye se resultater bare etter noen uker. Hva i all verden har jeg gjort i disse saltimene alle disse årene… time etter time uten å se nevneverdig forskjell! Denne ”aha-opplevelsen” har derfor medført en livsstilsendring for oss som familie. Vi er ikke fanatiske kroppsbyggere noen av oss, men har blitt veldig opptatt av å ha et godt og balansert kosthold for oss og barna. Trening er en del av hverdagen og styrketrening har i så måte blitt en favoritt som passer oss utmerket i en hektisk hverdag. Etter en god styrkeøkt kjenner jeg at alt mas og kjas i hverdagen slipper taket og jeg får et kick av velvære etterpå uten at jeg helt kan forklare hvorfor. Favoritten min er de dagene jeg kjører knallharde benøkter 🙂

bedrehelse
Styrketrening er SÅ undervurdert. Jeg mener det, det er en skam. Etter at jeg virkelig har kommet i gang med den form for trening har livet blitt totalt forandret. Jeg er gladere og har fullt fokus på det jeg holder på med! Med denne treningsformen føler jeg at det er lettere å sette meg delmål og jeg får lettere respons eller feedback når jeg klarer disse målene. Det er enkelt og greit mye lettere å merke fremgangen. Dette har bidratt til at det mye enklere å fullføre alt jeg starter på. Det vil si at jeg føler mestring oftere og jeg opplever at jeg har en mye større indre ro. Jeg er BRA NOK. Jeg må bare si at jeg er meget fasinert på hvordan vi kan ”bygge” kropp. Jeg er jo en kreativ sjel og ser at form og farge kan kombineres i alt i livet. Hva trening og farge kan gjøre noe med hodet ditt… det er jo merkbart. Hvem blir ikke glad når man klarer målene sine? Det er jo en seier hver gang. Da mener jeg ikke at man må sette seg OL mål – men mål etter evne! Som med alt annet i livet. 🙂

bedrehelse2
Jeg har ikke en dag angret på en treningssøkt… har du? NEI – men at dørstokkmila er tøff noen dager det er ikke til å legge skjul på. Men da må man bare bite tenna sammen og dra seg opp av sofaen eller BLI LIGGENDE. Det er faktisk noen dager det ikke passer å trene, da skal man ikke gå rundt å ha dårlig samvittighet for at man ikke trener! Det skal være lysbetont å trene som med alt annet. Man må alltid sørge for at overskuddet er der. Ikke legg opp et løp som du ikke klarer å fullføre, hva kommer ut av det…? Jo, bare dårlig samvittighet og da blir man stressa og sur! Alt med måte og lytt til kroppen. Alle skal ikke bli PETTER Northug!!! Sommerkropp eller ikke tren etter eget behov og ønske. Bry deg nå ikke om hva naboen mener eller sier… gjør det som er RETT FOR DEG! Vi er så opptatte av hva alle andre synes, drit alle andre! Stol på eget opplegg. Det er da DU vil lykkes… 🙂
Etter at jeg selv tok det valget og fikk hjelp av en PT til å sette opp et sikkelig kosthold- og treningsopplegg har en ny verden åpnet seg. Høres nesten ut som at jeg har blitt frelst, men jeg har det så mye bedre nå. Jeg sover bedre, spiser mer mat og er generelt mer tilstede i hverdagen. Etter at jeg har holdt meg til kostholdsplanen har jeg for første gang på 10 år følt sult følelse… Høres sikkert rart ut for de som ikke har sykdommen, men tidligere kunne jeg gå hele dagen uten å spise. Glemme å spise fordi jeg ikke kjente at jeg var sulten. Daniel kunne komme hjem til middag og jeg hadde ikke spist noe den dagen… Bare drukket cola kanskje… null matlyst.
Nå kjenner jeg at jeg er sulten, og jeg vil ha mer 🙂 Jeg måtte selvfølgelig ta et oppgjør med forholdet mitt til cola. Men det var helt ok. Vi møtes på lørdager 🙂 Men trenger det egentlig ikke lenger. Har ikke lyst på søtsaker på samme måte og det aller beste oppi det hele er at jeg har halvert medisinbruken. Jepp tenk det 🙂 Jeg vet det kommer nedturer frem i tid også, men da er jeg bedre rustet enn noen gang! Ved å ha et sunt variert kosthold er avføringen blitt annerledes også. Den er fastere, lukter mindre og har ’”rett” farge. Helt merkelig. Men alle som har slitt med mageproblemer vet at bentent tarm og avføring fra tynntarmen ikke lukter roseblader for å si det sånn… Det er vanskelig å tilpasse mat til en så kort tarm som det jeg har. Jeg har bare 2 meter av hele tarmsystemet igjen og for de som ikke forstår det helt betyr det at maten passerer veldig fort igjennom systemet. Næringsopptaket er som en følge av dette svært begrenset og jeg må derfor supplere med noen måltider i flytende form som shake. Det er helt ok – fordi de er så varierte og jeg lager med så forskjellige smaker.
Jeg har mange tips og råd til den som er i samme båt som meg. Men det får bli i et annet innlegg 🙂 Jeg sliter også med å klare å ta opp tabletter i tarmen, før de kommer hel ut på stomien… jeg tror jeg kanskje har funnet en genial måte å få de til å holde seg lenger i systemet nok til å bli tatt opp…. Men det vil jeg dele med dere når jeg har mer bevis… lengre teste periode 🙂

bedrehelse1
Men en ting er sikkert og det er at fysisk og psykisk helse henger nøye sammen. Det gjelder å finne den riktige balansen mellom disse to, den riktige balansen for DEG. Og husk på INGEN ER PÅ TOPP HVER DAG! Det vil alltid komme dårlige dager, de er en del av livet de også. Men er man i form blir det flere gode enn dårlige dager fordi man lærer seg å takle hverdagen og utfordringene bedre med god helse! Så er det noe du bærer på så husk bare at du ikke må føle du er ego som investerer tid til trening og deg selv Det er denne tiden som gjør deg bedre i stand til å takle hverdagen som mamma, kjæreste, venninne eller kone. Du har overskudd og hvem vil ikke ha det 🙂

promex1-114_2

 

– make a difference –