Chicago the «Windy City» <3 DEL 2 - 2/2

10/26/2013

USA-2011-1

Da var det på tide å dra fra Libertyville og inn til downtown Chicago. Vi skulle få oppleve ”the windy city” på nært hold. Selvfølgelig var dette også i prinsessestil. Vi fikk egen bil – firmaets egen bil og sjåfør : ) Han var meget fornøyd med å kjøre to blonde skandinaviske damer for å si det sånn. Han så mer i speilet enn på veien… hehe 🙂 Lite visste vel han om at de to damene han skulle kjøre er egentlig ”to slitne mødre forkledd i pene klær og høy på livet… fordi vi har husmor ferie” En meget hyggelig mann, som tok jobben sin alvorlig. Fordi hvis jeg spurte om noe og han ikke visste svaret ringte han rundt til vi fikk svar.

usa20

usa21

Det var virkelig ikke noe vi skulle gå glipp av under besøket i USA 🙂

Det tok ca en time å kjøre ut til hotellet som vi skulle bo på. Og det var midt i smørøyet. Det var virkelig midt i sentrum. Og ja det var et virkelig høybygg han svingte inn til. Da kjente jeg pulsen stige….

usa2

usa6a

Huff, nå er det bare å gå trapper Ingrid 🙂 Jaja jeg bryr meg ikke men det er værre for de som er med meg. Vi blir fulgt inn i et egentlig lite rom – husker jeg tenkte. Dette var litt liten innsjekkingsplass. Men jeg er ikke kravstor så jeg gjør som jeg får beskjed om ”sett dere der i sofaen og vent på tur”. Sjåføren går i skranken og sier ifra om at vi har kommet. I rommet er det 4-5 sofaer og 4 heiser og en skranke. Hmmmm rart 🙂 eller uvant er vel ordet. Er ikke vant til sånn jeg. Er du?

Er du?

Jeg hører navnet mitt blir ropt opp og der står det en mann i uniform og skal ta oss opp til resepsjonen. Åååååå ja så dette var bare et forværelse! Skjønner! Blond og trønder æ da vettu 🙂 hehe . Jeg spør etter trapp. Jeg tar ikke heis. Nei jeg TAR IKKE HEIS. Har tidenes klaustrofobi så jeg klarer ikke. Mannen ser egentlig rart på meg og lover meg det skal gå såååååå bra. Du skal opp i 37 etasje så det er ikke trapp. Jeg kjenner at jeg får superangst. Svetter og blir uvel. Det må da finnes en nødutgang – trapp. Det finnes jo i alle hotell og hus. Gjør det ikke?
Mannen går til skranken og sier ifra at hun i den kjolen og de høye hælene ikke tar heis og ønsker å gå trappen. Alle ser rart på meg, men det er jeg vant til når det gjelder trapp og lignende. Da var ikke så lett skal du forstå. Fordi at de 11 første etasjene bestod av et kjøpesenter og hotellet startet liksom opp i 12 etasjen.

usa7

For å få lov til å åpne trappedøra måtte det komme en bevæpnet vakt/politi. Jeg tenkte ikke mer på det og fikk de til å fikse det. Jeg tuller ikke sa jeg, jeg er livredd! Ok det kom en vakt med våpen og full greie vettu, åpner døren og ikke nok med det jeg måtte ha noen sammen med meg fordi det ikke var lov til å slippe folk alene i trappen. Jeg lurer på hvorfor og han kunne fortelle meg at det handlet om jeg kunne falle om og slå meg i hjel og saksøke hotellet for skader osv… Jeg bare OKEI… Jeg er virkelig fra bygde Norge – kunne aldri falt meg inn å saksøke et hotell hvis jeg selv hadde snublet i trappen. Jaja nok om det. Der skulle vi gå trapper folkens. Jeg hadde med veske og den vakten.

usa8

Sa jeg forresten at den sikkerhetsvakten i alle fall veide 170 kilo…

Han pustet og peste etter 4 etasjer og jeg trodde seriøst at han kom til å få hjertestopp i trappen. Jeg fikk nesten panikkanfall i den trange trappen. Jeg er vant til å gå/løpe fort opp og ned trappene sånn at jeg kommer meg fortest mulig ut av sånne trange rom. Men jeg fikk jo helt vondt av den mannen. Jeg sa flere gangej at jeg kunne gå alene – «du kan ta heisen opp og møte meg der!» Jeg fikk tilbake vesken min etter 4 etasjer, fordi da han hadde store problemer med å snakke. Han skulle være ”min hjelper” men det er jeg ikke så opptatt av altså. Jeg sa nå må du gå inn og ta heisen, da kunne han fortelle meg at det var låst fra innsiden fra 1-12 etasje fordi det var kjøpesenter de 11 første etasjene. Det hjalp ikke på angsten min. Jeg MÅ ut sa jeg – jeg må opp NÅ. Jeg slet sikkelig med angsten og tårene nå. Men sakte men sikkert kom vi oss opp til resepsjonen. Da var vakten helt utkjørt at han måtte bytte skjorte og sette seg ned. Det var virkelig like før – han så jeg ikke mer den turen! Hmmm rart det 🙂

usa4

usa16

Tullat trønder måtte jo selvfølgelig «pose» i vinduskarmen når den var megastor…det stemmer at ALT er større i USA 🙂 Ååå for en utsikt da 🙂 wow

usa5

usa6

usa3

usa1
Fikk sjekket inn og var nå klar for livet i downtown Chicago. Tjohoooooo jeg elsker historie og liker veldig godt å lære nye ting om plasser og bygninger. Det var lagt opp sånn at vi hadde med oss folk som tok med oss på turer, viste oss byen, men ikke på sånn typisk turistvis og det var veldig stas. Båttur og hesterunde med omvisning på byen ” by night”. Det var så artig og bli satt pris på. Dette var virkelig en gjennomtenkt tur og gave til meg. De har virkelig lært meg å kjenne og hadde ordnet en tur perfekt til meg og Tone. Tusen takk – Jeg kommer ALDRI til å glemme dette 🙂

usa15

Verdens vakreste og snilleste Tone 🙂 Love you 🙂

usa18

usa19

«The Grinch» fra Norge? hehe «love it» For ein tur:) Takk Tone for et minne jeg ALDRI kommer til å glemme. Det er bare å si et ord å vi ler oss halvt ihjel… 🙂 Vi er bønda i fra Nord – ta vel imot oss 🙂

Dere vil ikke tro hva det hadde planlagt… omvisning opp i Chicagos høyeste bygning.  Jeg fikk ikke gå trappene opp. Det ville tatt meg en uke å komme opp vettu… hehe 🙂
Vi var nede på shopping og oppe på hotellrommet mange ganger i løpet av dagen. Jeg løp trappene og Tone tok heisen. I starten var det sånn at jeg hadde med meg vakt, alle gjemte seg når de så meg fordi da visste de at jeg skulle i trappen. Men til slutt ble jeg så husvarm at jeg ikke orket ringe på for å få med meg en i trappen og løp ned alene. Jeg i kjole og støvletter klar til shopping. Jeg tok på musikk og hoppet ned trappene. Når jeg kommer ned til døren, jeg aner fred og ingen fare… der møter jeg en bevæpnet vakt og full pakke. Jeg hadde utløst alarmen på hele huset ved å løpe trappen uten å gi beskjed. Tidligere når jeg hadde gått sammen med noen hadde de ringt om at nå blir det bevegelse i trapp nr… Oooooops 🙂 Greit med litt action i hverdagen…. Herregud jeg ble redd! Det måtte være et syn å se den blonde dama i hæler ned trappen… hehe 🙂 Nå vet i alle fall alle i ”Chicago Police Department” at Ingrid Anette Hoff Melkersen er i byen 🙂

usa17

Jeg ble heldigvis ”frikjent” grunnet ekstrem klaustrofobi 🙁 Det artigste med dette var at de trodde jeg hadde en spesiell religion som ikke tillot meg å bruke heis…. Jepp det var akkurat derfor… 🙂
Men fra spøk til alvor – det er ikke artig å ha denne type fobi. Det er sykt slitsomt å hele tiden ”forsvare” og forklare hvorfor det er sånn. Jeg kommer tilbake til hvorfor jeg er så redd heis og min klaustrofobi i et eget innlegg på bloggen. Jeg er ikke alene om å ha det sånn!

usa12
USA – for et land 🙂 Her er det sånn at ALLE snakker til deg og du får komplimenter av helt ukjente mennesker. Midt på gata kan det komme ” elsker skoene dine” … Åååå da er det liksom det første jeg tenker på er at – hva er galt med det da? Er det dopapir eller har jeg tråkket i dritt? Er det mobbing eller hva er det….. Kjenner du deg igjen? Vi klarer ikke ta innover oss komplimenter sånn på strak arm vi nordmenn. Vi må liksom tenke litt på det vi og finne ut hva mente de egentlig med det! Ligger det noe bak? Osv… Klarer ikke bare si takk og si noe fint tilbake. Nei gud forby! Kan vi virkelig få skryt bare for å være oss selv?
Til alle som har tenkt seg til USA – dra til Chicago. Såååå utrolig mye fint å oppleve, se og for en shoppingby. Musikk og folkeliv uten dimensjoner. Jeg kommer til å dra tilbake. DET ER HELT SIKKERT 🙂

usa11

usa10

usa13

usa14

usa9

Ut på piren – vandre der og se ut mot havet. Fy fader jeg hadde det bare helt topp. Da fikk jeg en sånn «ut av deg selv-opplevelse….» Jeg er levende og er over dammen 🙂 Det var godt å kjenne på at jeg hadde vunnet over sykdommen denne gang, denne runden og nå kan jeg hjelpe andre. Det er stort det. Og ikke minst får jeg dele det på engelsk også 🙂 Jeg tror både jeg og Tone gikk der og tenkte – er vi virkelig her! Båtturen var toppers – masse å se og lære 🙂 Da hadde vi selvfølgelig med oss egen person som viste oss rundt og fortalte. Når vi var på byen hadde vi med noen. Vi var godt passet på 🙂

usa32

usa29

usa30

Så fikk vi møtt igjen den nye venninna vår og da ble det shopping og viiiiiiiin 🙂 Deretter gikk turen til type ”dyr butikker» 🙂 Trenger vel ikke si mer enn Jimmy Chooooooooo og nok om det 🙂

usa26

usa28

usa27

”Alle kvinner med respekt for seg selv eier et par Jimmy Choo? ” Og vips hadde jeg et par sko i hånden 🙂 Lykke 🙂 ”skal ikke så mye til for å gjøre denne dama fornøyd da vettu – tårene trillet ” hehe sjampis og sko 🙂

 

usa25

usa23

Ellers når vi hadde kommet oss ned på jorda igjen! Altså jeg 🙂 Dro vi på butikker som vanlig dødelige går i 🙂 Masse fine flotte butikker og ikke minst trivelige mennesker overalt. Det var pent og ufattelig rent overalt. Det ble jeg overasket over, at det går an når det er så mange mennesker på en og samme plass. Alle store eller små gater, like fine 🙂 Love it 🙂

usa31

usa33
Jeg sitter igjen med masse gode minner og det har jeg fått ned på bilder og film. Det kan dere sikkert se på bildene 🙂 Vi hadde det kjempefint og fikk oppleve tidenes tur på prinsesse vis 🙂

usa34

usa35

Sliten og trøtt vender vi nesen hjemover til Norge… USA vi snakkes snart igjen 🙂

– her kan du lese/ta et tilbakeblikk på DEL 1 fra USA turen… trykk på denne linken 🙂 http://www.ingridanette.com/chicago-the-windy-city/