This is my story

© 2013 Ingrid Anette Hoff Melkersen. Bilder og innhold på denne nettsiden kan ikke brukes uten samtykke.

Denne bloggen er levert av Blizett!
Blogglistenhits
IMGP3729

Boots Artikkelen…

06/29/2018

Boots apotek HomeCare «Bildet over er fra vakkre Vesterålen og du ser innover Raftsundet» #crohnprinsesse #norway #vesterålen

Nå er sommeren rett rundt hjørnet og vi kan endelig kaste vinterklærne. Nå er det dags for å finne frem solkremen og etter hver bikini og kanskje nyte ett glass musserende og reker i solveggen. Vi føler oss med ett lettere både til kropp og til sinns når nærmer oss den fine lyse tida. Men er det så enkelt for alle? Jeg og mange med meg har av ulike årsaker måttet gjort en liten ommøblering på kroppen og lever derfor med stomi eller utlagt tarm om du vil. Det er derfor ikke alle som går inn i denne årstiden med like stor entusiasme.

Mange opplever via sosiale medier og andre kanaler at det et er ett så enormt stort fokus på drømmekroppen og det flashes glansbilder av solbrune tilsynelatende ”Perfekte” mennesker. Men hva er nå definisjonen på PERFEKT? Hvem sitter med fasiten og hvem gir oss dette presset egentlig? Kan alt skyldes på sosiale medier? Nei det blir for enkelt synes jeg. Vi må bli flinkere til å gi litt mer faen og som fantastiske Per Fugelli så fint sa: ”Vi må heie på hverandre og tørre å være oss selv. Vi mennesker er ulike og derfor unike alle og enhver. Så la oss slå ett slag for gjensidig respekt.” Toleranse er viktig. Når du kommer dit, at du gir bæng i hva andre mener da er du perfekt i mine øyne. Så lenge du respekterer andre for deres valg tror jeg de vil respektere deg på lik linje. Les mer…

hoppebilde

Fimbulvinter… DEL 3

04/16/2018

3

Etter ni lange og smertefulle måneder ble jeg til slutt skrevet ut fra sykehuset og kunne omsider reise hjem til familien min. Det var helt uvirkelig og jeg husker godt at jeg strigråt som en unge da vi forlot sykehuset, mest av glede, men også litt av redsel da jeg hadde blitt så vant til livet og tryggheten på sykehuset. Jeg var blitt veldig knyttet til flere sykepleiere og avheng av deres hjelp. Derfor var det ikke greit å bryte med den biten. Jeg hadde vært pleietrengende over så lang tid, sett hvitkledde folk mer enn min egen familie. Hvordan skulle dette gå? Jeg som hadde vært her så lenge. Jeg som så vidt klarte å bøye meg, gå på do alene eller kle på meg.

IMGP4178 Les mer…

veien-mot-malet-bla

Fimulvinter… DEL 2

04/15/2018

2

Jeg kjempet hver dag og synes jeg var flink på tross av motgangen. Det hadde vært enkelt å bare gitt opp, men når jeg så rundt meg, alle bildene og diktene ungene hadde laget til meg, våknet fighteren i meg igjen. Det ga meg styrke til å kjempe videre. Tårene var der hver dag, men jeg måtte bare henge med, måtte kjempe, ikke bare for meg selv. Jeg kjempet for ungene mine, Daniel, familien min, venner og ikke minst alle som kommer etter meg! INGEN SKAL VÆRE NØDT OPPLEVE DETTE!!! Jeg skrev dagbok for å dokumentere alt, prosessere tankene mine, få tiden til å gå. For å si det mildt så stemmer ikke sykehusets journal med min dagbok. Og jeg skrev ikke alene, de dagene jeg ikke skrev selv var det mamma, Daniel eller de som var på besøk som holdt pennen. Tanten min er fotograf og hjalp meg velvillig med å ta bilder. Jeg var så redd og usikker at jeg måtte ha bevis for å vise ungene mine at jeg ikke var på sykehuset frivillig.

Omsider var dagen endelig kommet, alle prøver var gode og jeg hadde fått bukt på alle infeksjonene. Vekten hadde for første gang på lenge gått oppover og blodtrykket var ok. Legene hadde bestemt seg. «Nå gjør vi det Ingrid. Nå har vi ventet lenge nok». Etter utallige utsettelser og nedturer skulle vi endelig ta fanden ved hornene og fjerne jævelskapen. I det ubevisste klarte jeg aldri helt å tro at dette virkelig skulle skje. Alle gangene jeg hadde fått klarsignal for så å få den jævlige kontrabeskjeden hadde satt sine spor. Forstår jo veldig godt hvorfor legene ikke ville operere meg når jeg var i så dårlig allmenntilstand, men der og da føltes det så ufattelig urettferdig, en dag, en uke eller en måned var så uendelig lenge når jeg bare lå der på vent. Jeg gikk mange runder med meg selv sånn rent psykisk. Det var tøft å klare å holde meg frisk i topplokket med alle disse nedturene. Etter hvert hentet Daniel maleutstyret mitt til sykehuset. Jeg fikk ikke gjort så mye men det var godt å kunne tegne eller male noen bilder innimellom. Det hjalp veldig, men det var kanskje musikken som hjalp meg mest. Uten den hadde jeg klikket helt, det er jeg overbevist om. Musikk er god terapi, i alle fall for meg. Jeg lå og hørte på tekster og levde meg inn i låtene – det ble en måte å overleve på. Holde motivasjonen oppe og få timene til å gå. Jeg så alt som gikk på tv, og tilslutt så ser jeg reprise av reprisene. Da forstod jeg at jeg har ligget lenge i en sykehusseng 🙁 Les mer…

nevergiveup

Fimbulvinter… DEL 1

04/14/2018

«Fimbulvinter, i norrøn mytologi den harde vinteren som går forut for verdens undergang, og som gjør ende på alt levende på Jorden.»

1

Bilturen hjem fra sykehuset ble en merkelig opplevelse. Med musikk på ørene ble jeg passivt sittende å observere alle menneskene vi passerte. Sommeren var deilig i Trondheim dette året. Blå himmel, varmt og alle mennesker rundt meg var skikkelig glade og full av livsmot. Det så sånn ut i alle fall. Overalt rundt meg gikk glade mennesker, de lo, de hadde smilende ansikt, de spiste is og levde tilsynelatende et perfekt liv. Tårene rant ned langs kinnene mine, jeg ville også ha det slik. Perfekt. Jeg ville også være lykkelig. Jeg ville le med mine barn. Jeg ville spise is, masse is. Jeg ville ikke være på sykehuset, være lenket til en sykehusseng. Ledninger overalt og tungt medisinert. Ville ikke være borte fra barna mine. Den store frykten for at jeg hadde sviktet som mor, kjæreste og menneske. Det spiste meg opp innenfra. Jeg følte at livet ebbet ut og det uten at jeg fikk gjort noe fra eller til. Jeg var bare redusert til en statist eller en tilskuer til livet, livet sånn som det skal og bør være. Helt forferdelig, en helt jævlig følelse. Les mer…

bloggheader_6Tb

Nå er det JUL igjen…

12/24/2017

blog_3

Ja nå er det selveste julaften atter en gang. Beste dagen i året spør du meg. Jeg sitter nå og skriver de siste til- og fra lappene.  Jepp her er ikke alt klappet og klart til i kveld. Jeg har heller ikke bakt 7 sorter eller vasket tak og vegger. Jeg er sikkert en levende katastrofe som husmor, men vet dere hva?  JULEN KOMMER UANSETT. Jeg tror vi kommer til å ha en fantastisk jul og vet dere hvorfor? Fordi vi har hverandre og alle er friske og raske. Familien min kommer på besøk og det er noe som er tradisjon. De kommer til oss eller vi drar opp til familien i Hegra. Det er så trivelig med masse folk i julen. Familie er veldig viktig for meg. Vi er en storfamilie med lange tradisjoner som jeg ønsker å føre videre til mine barn. Det varmer mamma hjerte når de hjelper meg å huske på ting som ikke er på ”rett” plass eller ting som er gått i glemmeboken. Tror jeg har klart å gi de noen flotte minner og flere skal det bli. ♥

Snart skal ribba i ovnen og langbordet skal pyntes. Det er noe jeg synes er artig å gjøre. Jeg har hentet granbar i hagen og blomster fra mamma. Lys, julekuler og sløyfer er hentet ned fra loftet. Det lukter jul fra det nydelige juletreet som står og glitrer fra stuen. Det kom inn i går kveld. Vi er så heldige at fjøsnissen pynter det etter at ungene har lagt seg lille julaften. Så det er konkurranse om å stå opp først for å se juletreet. Da er det også lov å pakke opp en julegave hver. ♥

I år mens jeg styrer med ribbe og andre ting skal Daniel ta med ungene på trening. Dette var ønske fra utålmodige unge, så da får jeg huset helt for meg selv noen timer. Med høy musikk og lukten av gran skal ”mammakriiise” fullføre middagen og med det ønsker jeg alle en feiltastisk jul med familie og venner. Det er ingen fasit og går ikke alt etter planen så er det også OK. Det handler om å nyte nuet og de gode øyeblikkene.  Alle er vi ulike og det er i grunn helt fantastisk det. Senk kravene og nyt

God jul fra Crohnprinsessa ♥

john3PS
For de som lurer på hvordan jeg har det sånn sykdomsbilde så har jeg tenkt å skrive eget innlegg om det på nyåret. Det er så mye nytt og ikke minst tungt å skrive om. Nå er det KUN JUL OG FAMILIEN som betyr noe. Men stikk innom bloggen for å lese hva høsten her har gjort med meg. Det kommer plutselig, opp og nedturer! Jeg legger ut mye på IG og Snæpp  Om du vil følge meg sånn i det daglige.

Syk åpenhet, når går åpenheten for langt?

08/22/2017

Jeg er ikke en som bare er halvt ærlig, og jeg deler ikke bare solskinnsdager. Derfor har jeg lagt ut bildet av såret på magen min som revner på Instagram, sier Ingrid Anette Hoff Melkersen (34).

dn5

Trebarnsmoren fra Stjørdal har Crohn Morbus, en kronisk betennelsessykdom som har gitt henne utlagt tarm og kostet henne 40 operasjoner. De siste åtte årene har hun blogget om livet sitt som kronisk syk, de siste fem har hun delt bilder fra sykesengen på Instagram. På ett bilde har hun oksygenmaske og sykehusskjorten halvt oppkneppet. På et annet poserer hun foran en motefotograf med «So What» skrevet på stomiposen. To menn biter i hver sin ende av posen. Les mer…

Ingrid anette hoff melkersen kurs mestring kroniske lidelser

NAV-ER…

06/15/2017

Hva er det første du tenker på når du hører det ordet? Nav-er! Det er ikke positivt ladet i alle fall. Det er så trist å lese aviser og se på tv eller høre på radioen nå i disse dager. Mye snakk om de NAV-erne i Norge. Hvem er egentlig de? Hvordan ser de ut? Er de farlige? Late og ikke verdt mye om du skal tro det som blir skrevet.

Bilde 006 Les mer…

art3

Ukens champis…

05/30/2017

Snakk om å bli tatt på senga idag da…

aug19

Her kommer jeg hjem fra en handlerunde og oppdager en hentelapp i postkassen. Hadde appåtil nettop vært på postkontoret å sendt noen signerte bøker #smilgjennomtårer og noen brev! Hmmm jeg har da ikke kjøpt noe på nett…jepp jeg er sikkert den eneste i hele verden som ikke har handlet på nett. Jeg liker å prøve klær og sko. For ikke snakke om opplevelsen av å fysisk handle. Jeg har også hittil i år klart dette å ikke kjøpe noe nytt. Det er faktisk enklere enn man tror! Jeg sparer til noe jeg har ønsket meg lenge, men det skal jeg fortelle om når jeg har klart det 🙂

Men tilbake til det jeg skulle fortelle nå da…sporet av litt her 🙂 Fort gjort 🙂

Jeg var faktisk litt forbannet for at jeg ikke hadde sett i postkassa før jeg gikk første runde i gata denne dagen, men ok jeg gikk en ny runde. Litt i sinne – snakk om å vårrå snarsint «skjemmes, men til mitt forsvar har jeg de røde dagene i mnd om det er gyldig grunn? 😉 »

Vel fremme på postkontoret fikk jeg trekt ny kølapp og hentet den mystiske pakken. Innpakningen eller teksten gav meg ingen hint eller en plutselig aha-opplevelse. Den var ganske tung. Utpå stod det det med stor skrift… «FRAGILE – PLEASE HANDLE WITH CARE – VORSICHT GLAS» … jada jeg forstår det er glass å det kan knuses! Hvor mange språk skulle det stå på da? Jeg kjente jeg ble litt sånn, å ja det er Daniel og Elias som har kjøpt vase til meg fordi det knuses litt varer med all fotballspillinga i stua. Det er jo fotball til alle døgnets tider. De holder på å drive meg fra vettet:) For ikke lenge siden Elias knuste en av mine favoritt lamper…hmmm er det noe i den dur tro? Les mer…

skjermbilde-2016-10-14-kl-11-04-07

Da helse-Norge nesten drepte en pasient…

05/19/2017

Se link under bildet til ett blogginlegg … anbefales å lese. «hun skriver om meg i dette innlegget»

Meget flink og dønn ærlig blogger! Se innom bloggen hennes. Trykk på linken under. Legg gjerne igjen en kommentar 🙂 deling settes også pris på. Ha en flott fredag. 🙂

img_1539

http://forbipolene.blogg.no/1493840546_da_helsenorge_nesten_drepte_en_pasient.html#comment

Skjermbilde 2017-05-03 kl. 14.39.18

Nå er dagen her: «Crohnprinsessen» sendes i kveld kl. 21.40 på TV2

05/03/2017

Skjermbilde 2017-05-03 kl. 14.39.18Klikk på video for å komme til TV2.no å se et utdrag fra Dokumentaren som sendes på TV2 i kveld kl. 21.40. 

Dette er noe jeg har brukt 1 1/2 år på å filme. Det er snart 2 år siden jeg dro ned til Oslo i møte og store forventninger om at de ville lage dok om meg… det var jo ingen selvfølge at de ville tenne på ideen min men joda tarmtrollet sjarmerte hun vettu 🙂

Ååå nå sitter jeg her med ferdig dok som skal sendes ikveld. Og allerede før visning har den skapt overskrifter. Er så stolt og ydmyk, at jeg holder på å boble over av glede 🙂

Det var rørende å se utdraget av det som komner ikveld. Jeg vet jo hva som kommer men det betyr så mye for meg dette. Håper og tror dere vil like det!

Drar snart til nyhetskanalen for å snakke om Dokumentaren, følg med fra 16.00 på TV2.

Eldre innlegg
Smil gjennom tårer.indd

Hold deg oppdatert i Crohnprinsessas verden

Meld deg inn i "kongeriket" å få siste nytt i din mailboks!

(Psst! Kanskje kommer det en avsløring eller to også...)

Topp! Da er du ført inn i manntallet!