This is my story

© 2013 Ingrid Anette Hoff Melkersen. Bilder og innhold på denne nettsiden kan ikke brukes uten samtykke.

Denne bloggen er levert av Blizett!
veien mot målet blå

Hærregud så fantastisk…

06/27/2016

Nå har det gått noen måneder.  Jeg har så smått begynt å lukte på det såkalte hverdagen igjen etter operasjonen i november 2015. Den planlagte operasjonen som gikk så ufattelig galt. Kortversjonen her – jeg havnet i koma, var lam i nesten en uke og hadde både en og to føtter i graven en stund.

IMG_1178

Les mer…

SKO

Rock bottom…

05/04/2016

Jeg er så fortvilet, lei og ufattelig sliten. Sliten hodet. Hvorfor? Jo det skal jeg prøve å forklare. Jeg mener jeg selv jeg er over middels sterk både fysisk og psykisk, men nå tror jeg kanskje nivået for hva jeg kan tåle er nådd. Jeg kan med handen på hjertet si at jeg nådde ”rock bottom”  her på lørdag. For dere som vet og følger bloggen min er klar over at jeg ble operert den 16.nov 2015. I den forbindelse ble det mange komplikasjoner og jeg var både i koma og lam en periode. Det har vært beintøft for meg og alle rundt meg. Så nære døden har jeg nok aldri vært. Jeg har dager, ja faktisk hele uker som jeg ikke husker noe fra og har drømmer om folk som ikke er lenger blant oss. Dere kan lese her om dere vil vite mer om hva som skjedde i jula på linken under bilde.

Jula 2015

http://www.ingridanette.com/fighting-back-again-del-1/

http://www.ingridanette.com/fighting-back-again-del-2/

Les mer…

vilde 3

Hei kjære lesere…

04/28/2016

Jeg får til stadighet meldinger og spørsmål om når neste blogginlegg kommer.  Mange meldinger og til dere som ønsker blogginnlegg hver dag eller tre ganger i uka, må jeg dessverre skuffe dere. Akkurat nå har jeg ikke kapasitet til å prioritere det. Det faller meg heller ikke naturlig å blogge bare for å blogge. Det har dere sikkert forstått dere som leser. Jeg er veldig opptatt av at det skal være solid grunnlag for å poste noe. Med en visjon, mening eller til hjelp for andre. Jeg er ingen ”rosablogger” all respekt for de som er det! Når det er sagt liker jeg ikke det ordet, det er så negativt liksom. Men dere forstår hva jeg mener :) Jeg sier ikke at det jeg gjør og mener nødvendigvis er det rette for alle, men for meg er dette RETT! Jeg har alltid fulgt magefølelsen og dette valget tok jeg når jeg startet bloggen for lenge siden. Dette fungerer for meg og mange av mine lesere, men om det er noen som har noe de lurer på er det bare å ta kontakt så kanskje blir det et innlegg av det, hvem vet :) Jeg vil skille meg ut fra andre blogger og det har vist seg at for meg er det best sånn. Dere lesere er så flinke til å sende meg mail og spørsmål. Mange av innleggene mine er ofte inspirert av disse tilbakemeldingene.  Sånn som sykdommen har utviklet seg for min del har det ført til at jeg til tider har vært ”ute av drift”. Nå sist i November 2015. Linker under her til tiden jeg var på sykehuset og hva som skjedde…

http://www.ingridanette.com/fighting-back-again-del-1/

http://www.ingridanette.com/fighting-back-again-del-2/

IMG_1178 Les mer…

hoppebilde

Your Blog Is NOT OK…

04/17/2016

Kjære Lene Alexandra Øien…

Dette er ikke ok! Jeg har registert dine innlegg på bloggen som omhandler din ”diagnose” Ulcerøs kolitt. Når det første innlegget ditt kom lå jeg nyoperert på sykehuset og selv om jeg reagerte voldsomt hadde jeg ikke krefter til å skrive.  Heldigvis kom andre på banen og tok til motmæle.  Det første innlegget ditt skapte naturlig nok mye støy og jeg ser nå at du gjør et vagt forsøk på å beklage det dårlige ordvalget ditt i et senere blogginlegg.  Her inkluderer du en e-post fra din mor som visstnok skal være et alibi for din ”Fortid med UC”.  Her utleveres detaljer du angivelig har glemt. Dette fordi du som selv sier er så flink til å ”nullstille og gå videre”. Hvem glemmer at man har hatt uhell på flyplassen? Slikt glemmer man bare ikke.  Problemet er bare at e-posten egentlig bekrefter at for ditt vedkommende handler dette om alt annet enn en feil diagnose. Din mor skriver videre: ”Kjempeglad du ikke har de plagene nå – tror kanskje tarmen din var betent av andre årsaker : avføringstabletter , stress , amfetamin , dårlig kosthold og noe vi ikke helt vet”. Fortalte du egentlig legene om din livsstil da du var til undersøkelser på sykehuset? Du sier videre at du ikke tok legenes diagnose på alvor og avstod fra å ta medisinen du ble foreskrevet. Du valgte ” å gi F i det og tenke at det ville gå over om jeg levde sunt.” Videre skriver du ”Dette var bare min intuisjon og hva som føltes rett i MIN magefølelse. Jeg fikk denne diagnosen, men jeg har opplevd feildiagnoser før, så jeg velger å ta slikt med en klype salt. Det er slik JEG håndterer slikt.”

Som blogger og ”kjendis” må du også være klar over at du har et ansvar for det du formidler av holdninger. Du er e forbilde for mange unge, noen ser opp til deg på grunn av din fortid som glamourmodell, andre for det veivalget du har tatt i ettertid. Dette ansvaret må du være deg selv bevisst. DET ER DERFOR IKKE OK at du undergraver legers kompetanse og alvoret som ligger i det å faktisk få disse sykdommene. MAN SKAL DRA TIL LEGEN HVIS MAN HAR SYMPTOMER ELLER MISTANKE OM SYKDOM. Det kan være direkte farlig å overse eller lytte til kroppens signaler, livsfarlig. Husk det!!

Som http://martehegstad.weebly.com/blogg skriver:

Lene Alexandras blogg innlegg kan du lese her: http://www.lenealexandra.com/2016/04/jeg-dreit-pa-meg/#.VxPjWjFseiAhttp://www.lenealexandra.com/2016/04/jeg-dreit-pa-meg/#.VxPjWjFseiA

For i motsetning til IBS- Irritable bowel syndrome, så er Ulcerøs Kolitt en underkategori av sykdommene IBD- Inflammatory bowel disease(s).

lmf

IBS- Irritable Bowel Syndrome
Førstnevnte kan potensielt sette store demper på livet for sin uheldige vert, men er ikke farlig, og er heller ikke en sykdom, men et syndrom- altså en diagnose en får på grunnlag av visse symptom-sammensetninger.

IBD- Inflammatory Bowel Diseases

En IBD-sykdom kan variere fra mild til alvorlig grad, og varierer også veldig fra person til person.

Det er imidlertid allment kjent at en usunn livsstil (kosthold, stress) kan ha negative effekter på fordøyelsen. Det er her du blander du kortene så til de grader. Det at du proppet kroppen din full av avføringstabletter, amfetamin og ”noe som vi ikke helt vet” kan nok ha vært en sterk medvirkende årsak til at magen din var kranglete. Noe sier meg at du på dette tidspunktet også visste dette selv og at du derfor ikke tok den angivelige diagnosen på alvor.  Trening og en sunn livsstil har aldri vært feil for noen, heller ikke for oss som har IBD. Jeg har selv opplevd å bli i bedre form ved å legge om livsstilen min, men det gjelder alle som gjør dette vel? Men det vil aldri gjøre meg frisk!!

Jeg utfordrer deg herved til å skrive litt om all dritten (Avføringtabletter, Amfetamin osv) du pakket i kroppen din den gangen da symptomene på IBS oppstod. Når det til slutt ble så dårlig at du ”Dreit deg ut” på flyplassen. Fortell om alle de dårlige valgene du gjorde. Vær et forbilde for de unge som leser bloggen din og fortell åpent om dette, da får du min respekt. :)

IMG_1168

http://www.ingridanette.com/bitterhet-er-farlige-greier/

http://www.ingridanette.com/fighting-back-again-del-1/http://www.ingridanette.com/fighting-back-again-del-1/

http://www.ingridanette.com/fighting-back-again-del-2/http://www.ingridanette.com/fighting-back-again-del-2/

http://www.ingridanette.com/i-gapestokken/http://www.ingridanette.com/i-gapestokken/

For dere som er ny på bloggen min les gjerne disse innleggene over her. Jeg har lagt til bare noen så dere kan bli litt kjent med meg :) Vil anbefale dere å lese Min historie DEL 1-10 også!

Jeg heter Crohnprinsesse på IG og Snæpp – følg meg davel :)

Del gjerne innlegg dere liker, det setter jeg ufattelig pris på. Husk «Sharing is caring… :) «

Minnetalen min…

01/26/2016

Steinar Gøril og Ingrid

Kjære snille gode bestefar – Mr TAMBAR –HELTEN MIN…

Den 11.januar fikk himmelen en stjerne. Den fineste av dæm alle. Men æ veit du sjer på oss fra ein eller anna plass. Sånn at vi tar vare på hu bestemor og han Stein Morten – gullan dine!
Det bevist du te mæ når æ satt heime i stua mi i går kveld og skull reinskriv minnetalen te i dag. Plutselig kom det ei marihøne nedover kvitskjorta mi, og satt sæ på arket. Akkurat der æ hadde skrevet navne ditt.
Dåkker tenke sikkert ikke over det, men overalt i heim te bestemor og bestefar finnes det marihøne. Det bringe lykke har a bestemor Målfrid alltid sagt.
Når a bestemor satt å venta på å få træff han pappa for første gang. Dæm vai vei for å hent hjem sin kjære og etterlengtede sønn. Hu hadde ein pakke med beibikleia på fange. Og plutselig krøp det ei marihøne over pakken. Marihøna har siden den dagen vært et symbol på demmers største glede i livet. Å få bli mor og far til min pappa Stein Morten. Marihøna som besøkt mæ i går veit æ va dæ bestefar, som vist mæ at han alltid vil vårrå med mæ. Æ love dæ at æ ska pass på bestemor Målfrid og pappa så godt æ kan.
Du hadd verdens beste oppvekst du pappa, i et hjem fylt av kjærlighet. Et hjem kor døra alltid va åpen, for alle. Dåkk gjorde aldri forskjell på folk. Har fått hørt fra ”butikkongan” i Gudå at dæm va litt sjarlu på dæ fordi du hadde så flotte og rause foreldre. Du va enebarn og fikk stor oppmersomhet, og hu bestemor har fortalt mæat da du fikk spørsmålet om du villa ha ei lillesøster… så va svaret blankt NEI! :) Da blei det sånn…
Der kan vi vel sei at karma slo inn da du som voksen fikk fire jenter, som på kvar sin måte hi laga my støy og hodebry te dæ. :)
Idrettshjerte ja det hadde du bestefar. Ikke så reint lite ett heller. Du va med mæ på ALT. Håndball, fotball, ski, friidrett, you name it… Huske så godt den håndballkampen der du ramla ned fra tribunen i det du ropa ”skjøt Ingrid – SKJØØØØØØØØT”. Va jo ikke det at æ va nært måle heller, men æ snappa ball`n og rushet oppover. Æ va vel ca ved midtbanen når kom deisanes inn på banen. All vest kæm du va. Han lille mannen med det store hjertet. Du va goheita sjøl. Æ e evigtakknemlig for alt du har lært mæ. Du har vist vei – at om æ kjæmpe hardt nok klare æ det æ vil.
Dåkker har gjort en god jobb du og bestemor, fordi æ har verdens snilleste pappa. De gode verdian og rausheta dåkkers ska æ ta med mæ videre. Og æ ska ære dett minne med å prøv å vårrå et like raust menneske som du og bestemor.
Elias, Tuva og Vilde har mista en fantastisk oldefar, men æ sjer daglig rausheta og goheita di i dæm. Vi kjæm alltid te å bær med oss i vårres hjerta, og i heimen vårres på Stjørdal e det alltid liv og røre. Åpne dører og masse nabo onga på besøk. En koslig heim fylt med kjærlighet. Akkurat sånn som dåkk hi lært mæ.

jul

Gla ti dæ bestefar Steinar, du vil aldri bli glømt.

bloggheader_6

Fighting back again…DEL 2

12/30/2015

Jeg våknet fra koma…for en utrolig ekkel og merkelig følelse. Husket så å si ingenting siden dagen jeg ble lagt inn. Ante heller ikke hvilken dag det var eller hvor lenge jeg hadde vært borte. Kanskje var det like greit, men noen småting eller episoder lå der som vage minner. Om alle var ekte minner eller om dette bare var bruddstykker av drømmer jeg hadde hatt visste jeg ikke på det tidspunktet. Jeg låg i koma den helga mannen min hadde bursdag. Kan ikke sette meg inn i hans situasjon men det må ha vært en spesiell situasjon. Han må ha vært så redd. Men som han sier selv var sykehuset fenomenal til å informere og prate med han. Det er godt å vite sånn i ettertid. Han forteller også at jeg ble godt passet på av de flotte ”englene” på sykehuset. Han er den tøffeste mannen jeg vet om. Sterk i hodet og ikke minst verdens beste pappa. Han setter alle andre foran seg selv, alltid. Som fotballtrener stilte han også opp for guttene sine selv om jeg var på sykehuset. Nei har ikke ord, han har hatt mange hatter på i noen mnd nå. Han er i mine øyne det beste som har skjedd meg. Ikke bare fordi han er faren til mine tre unger, men alt han er for meg. Tror faktisk vi er et radarpar :) Vi utfyller hverandre på godt og vondt. Ja vi har hatt våre nedturer vi også og motbakker som alle andre forhold, men vi har også et sterkt bånd som ikke kan knekke oss. Sykdom kan styrke et forhold eller drepe det. Heldigvis har vi bare blitt mer bevisst på hva som er viktig her i livet og det er familien. Hverandre og hverdagslige ting. Ja så klisjeaktig som det høres ut som – det er faktisk det som er viktig! Det er det også Daniel som har lært meg, ikke så dum han der Kabelvågværingen jeg er gift med altså :)
daniel m Les mer…

bloggheader_6

Fighting back again…DEL 1

12/16/2015

Fighting back again…

Ja vet ikke helt hvordan jeg skal starte. Det er vanskelig å finne de rette ordene, tårene presser på og jeg er…ja hva er jeg? Jeg lever i alle fall. Jeg klarte det, jeg er en fighter og klarte dette også. Men det har vært en kamp, en forferdelig hard kamp, time etter time, dag etter dag. Men jeg kom meg igjennom det denne gangen også, tror jeg ihverfall.
Jeg er omsider hjemme, men jeg har i mangel på annet utrykk, åpen retur rett til sengeposten. Det er en STOR trygghet etter alt som har skjedd. Utrolig hvor redd man kan bli også som voksen. Hva har egentlig skjedd tenker dere kanskje, vel nå må jeg bare puste litt så skal jeg prøve å gjenfortelle. Det er egentlig lettere sagt enn gjort. Klarer knapt skrive noe uten at tårene presser på. Ser ikke skjermen eller bokstavene på PC`en, men skal prøve så får det bli som det blir. NB: Advarer mot sterke bilder! Les mer…

vilde 2

Hello…

11/16/2015

Da er dagen kommet… den som ikke skulle komme «eller» :( Jeg er påvei inn til operasjone igjen. Jeg må fjerne en endetarm på 17 cm som blør sånn. Det skaper masse trøbbel og smerter til meg at ord kan ikke beskrive det! Jeg holder nå på å forberede meg til nok en gang å gå under kniven. Jeg er overhode ikke «klar» for denne operasjonen. Jeg ønsker ikke, vil ikke men må desverre. Les mer…

Eldre innlegg